Å gå seg litt bort i en ny by hører med til reisen, men det er ingen grunn til å la det ta overhånd. Mange tror at de trenger et godt kart hele tiden, men i praksis er det ofte nok å ha noen få faste holdepunkter i hodet. Med dem kan du rolig legge fra deg telefonen og se deg omkring, for du vet omtrent hvor du er.
Velg holdepunkter som ikke flytter seg
Et godt holdepunkt er noe stort, tydelig og umulig å forveksle med noe annet. Et kirketårn, en bro, et høyt hus, en elv eller en bred allé duger fint. Bruk ikke butikkskilt eller kafeer som eneste holdepunkt, for de ser like ut mange steder. Se deg rundt allerede den første dagen, og si til deg selv hva som skiller dette området fra de andre.
Lær deg også retningene. Legg merke til hvor solen står om morgenen og om kvelden, og koble det til stedet der du bor. Har du forstått at overnattingsstedet ligger på den ene siden av elven, eller på den siden av torget der solen går ned, blir det mye lettere å ta riktig sving og snu i tide. Det er en gammel navigasjonsmetode, og den fungerer like godt i en travel gate.
Se deg tilbake. Hver gang du går rundt et hjørne, stopp et øyeblikk og snu deg, slik at du ser gaten fra motsatt side. Da kjenner du den igjen på hjemveien, som ellers kan se helt ukjent ut. Ta gjerne et bilde av hjørnene der du svinger, og si til deg selv hva du ser: en rød dør, en trapp, et stort tre på hjørnet.
Når du har gått deg litt bort, er det ingen krise. Gå tilbake til det siste holdepunktet du kjente igjen, og start på nytt derfra. Spør noen, eller sett deg på en benk og orienter deg med kartet i ro og mak. Etter et par dager vil du oppdage at du kjenner deg igjen, og at byen har blitt mindre. Den følelsen er verdt å vente på, og den kommer nesten av seg selv.