Det er en ubehagelig følelse å stikke hånden i lommen og finne den tom. Hjertet slår fortere, tankene løper, og man lurer på hvordan man skal komme seg videre. Det rammer nesten alle som reiser mye, før eller siden. Det viktigste akkurat da er ikke å finne den skyldige, men å holde hodet kaldt og gjøre én ting om gangen.
Stopp, pust og sjekk
Stopp opp og pust dypt. Gå til et sted der du kan sitte trygt, for eksempel en kafé eller et fellesrom der du bor. Sjekk rolig hva som faktisk mangler, og hva du fortsatt har. Ofte er det mindre enn du fryktet i de første sekundene, og det hjelper å se det svart på hvitt. Skriv gjerne ned det som er borte.
Sørg for det som haster. Ring banken eller den som har utstedt kortene, og få dem sperret så fort du kan. Bruk kopiene du har med deg, og det du har lagt igjen på rommet, for å komme videre. Hvis du bor et sted der det er personale, si fra med en gang. De har sett dette før og kan ofte gi deg praktiske råd om hvor du skal henvende deg.
Er det noe alvorlig, ta kontakt med de lokale myndighetene, og be om hjelp fra ambassaden hvis du trenger det. Fortell rolig og tydelig hva som har skjedd, og hold deg til fakta. Du trenger ikke skamme deg. Det er ikke din feil at noen tok noe som ikke var deres, og du har all rett til å be om hjelp.
Når det verste er ordnet, gi deg selv litt tid. Spis noe, hvil litt og snakk med noen hjemme, hvis det hjelper. Reisen er ikke ødelagt selv om noe ble borte, og mye av det som er igjen, er det viktigste. Etterpå kan du tenke over hva du vil gjøre annerledes, for eksempel hvor du legger reservekortet, og så gå videre med dagen. Kort og penger kan erstattes, men roen din er noe du selv må ta vare på. Ikke bruk kvelden på å bebreide deg selv, for det hjelper ingen.
